Påvirker oppdragerstilen din barna dine?
Som forelder er man hele tiden redd for at barna skal havne i trøbbel. Og det er ikke overraskende. Fra første dag man stifter familie, blir man fortalt av andre hvordan man skal være, hva man skal gjøre, og fremfor alt hva man ikke skal gjøre. Har vi ikke alle blitt kritisert som foreldre fra tid til annen?
Men hvor mye påvirker egentlig oppdragerstilen vår barna våre? Trenger vi virkelig å bekymre oss hver gang vi gjør feil som foreldre?
Hvordan barn oppdras betyr mindre enn du tror
En ny studie utført av et par svenske personlighetsforskere viser at vi som foreldre faktisk ikke trenger å bekymre oss så mye.Faktisk har det vist seg at oppdragelse og oppdragerstil har minimal effekt på barnets personlighet. Det viser en analyse av mer enn 200 tidligere tvillingstudier fra hele verden.
Brikkene i personlighetspusselet
Så hva er det som bygger personligheten til din lille kjære? Resultatene fra studien ovenfor viser at 50 % av personligheten vår er genetisk bestemt, mens resten er et resultat av ytre faktorer. Her er de viktigste aspektene som er med på å forme en persons personlighet.
Foreldrenes gener (50 %)
Vi vet alle at genene bestemmer hvordan vi ser ut. Barnet kan ha farens nese, morens øyne og møtes et sted i midten når det gjelder høyde. Men forskning viser også at noen personlighetstrekk er opptil 50 % bestemt av den genetiske miksen. Er barnet ditt like sta som deg? Vil det snakke hele tiden, akkurat som moren sin? Jepp, egenskapene deres kan være arvet fra foreldrene dine.
Familie og utdanning (5 %)
Studien nevnt ovenfor viste at bare 5 % av en persons personlighet kan spores tilbake til oppveksten. Med andre ord bør du kanskje ikke bekymre deg så mye for å gjøre de små feilene fra tid til annen. Det betyr også at du kan ignorere flere av de såkalte foreldrerådene som føles mer som kritikk. Det kommer til å gå bra med barnet ditt uansett!
Eksternt sosialt liv
Hvem du møter i livet, har betydning for hvem du blir. Petri Kajonius, en av forskerne bak studien ovenfor, sier at møter med venner, lærere og andre kan ha større innvirkning på personligheten din enn oppveksten din. Forskerne vet imidlertid ikke nøyaktig hvem - eller hva - som har innvirkning. Det kan være den kule gutten i fjerde klasse, eller den fantastiske læreren i engelsktimen. Uansett gjør det en forskjell.
Tilknytning
Tilknytningsteorien bygger på ideen om at spedbarnet hele tiden er på utkikk etter måter å knytte seg til foreldrene sine på. Foreldrene, på sin side, er evolusjonært programmert til å respondere på barnets behov. Etter hvert som foreldrene lykkes i å møte barnets behov, blir tilknytningen sterkere og sterkere. Ifølge teorien vil denne tilknytningen senere spille en rolle i barnets relasjonsmønster og atferd. Det er imidlertid viktig å huske at alle foreldre - og spedbarn - er forskjellige. Hvordan - og på hvilken måte - du bygger opp tilknytningen mellom foreldre og barn, er helt individuelt.
Temperament
Ifølge Pia Risholm Mothander, psykolog og kjent forfatter om barnepsykologi, er det ikke bare tilknytningen som betyr noe. Det gjør også temperamentet. Den genetiske miksen som er nevnt ovenfor, avgjør hvor du befinner deg på temperamentsskalaen. Noen mennesker kan lett koke over av sinne, mens andre er kjølige som agurker. Felles for oss alle er at vi er født med et temperament. Følelser og emosjoner kan være forvirrende for barn (og til tider også for voksne). Det er vårt ansvar å lære barna våre å jobbe med temperamentet sitt og få dem til å forstå hvorfor de føler som de gjør.
Interesser og hobbyer
Etter hvert som et barn vokser opp, vil det vise økende interesse for visse ting og hobbyer. Henrik Larsson, tvillingforsker og professor ved Karolinska Institutet, sier at jo eldre et barn blir, desto mer aktivt oppsøker det visse miljøer. Dette vil også spille en viktig rolle for personligheten deres. Hvis et barn for eksempel liker action, kan det bli en spenningssøkende voksen i fremtiden.
Vær forelder på din måte
Vi vet at det er vanskelig å være forelder. Det finnes ingen hemmelig oppskrift på "hvordan man skal være forelder". Alt handler om å prøve og feile. Du kommer til å gjøre feil fra tid til annen, barnet ditt kommer kanskje til å skrike og rope når du sier nei, og det kommer (sannsynligvis) til å gråte. Men hvis du gir kjærlighet, omsorg og familietid, trenger du ikke å bekymre deg. Til syvende og sist handler det om å finne din egen måte å være forelder på.