Empowerment
Power people: Najell x Emma Igelström
Vi i Najell ønsker å oppmuntre foreldre til å opprettholde sin identitet, fortsette å gjøre det de elsker, og foreldre på sin egen måte. I denne serien med intervjuer fremhever og diskuterer vi alle aspekter ved foreldreskap med våre utvalgte maktpersoner. Mennesker vi tror er sterke i seg selv, deres foreldreskap og fremfor alt annet, har som mål å styrke andre.
I dette intervjuet møter vi den tidligere svenske svømmeren Emma Igelström, @emmaigelstrom på Instagram. Vi har sett henne svømme i rekordfart. Men nå inspirerer hun andre med sin lære om hvordan å gå i full fart noen ganger kan føre til en fullstendig krasj. Hun har snakket åpent om sine kamper med spiseforstyrrelser, depresjon og selvmordstanker. I dag har hun funnet tilbake til seg selv og nyter livet med sin vakre familie. Vi snakker om prestasjonsstress, uholdbare kroppsstandarder og spiseforstyrrelser, og den ufiltrerte sannheten om graviditet.
I august i fjor kom sønnen Loui som et lite mirakel. Etter at to livmorsvulster ble fjernet, var svangerskapet verken planlagt og noe mot alle odds. Likevel var Emma rolig rundt situasjonen.
– Vi vet at mange sliter med frykten for infertilitet, at noe skal gå galt under svangerskapet eller at det vil oppstå komplikasjoner ved fødselen. Hva har du å si til dem?
"Jeg er så overbevist om at du kan trene tankene dine. Godta at de bekymringsfulle tankene kan komme (det gjorde de for meg også), men spør deg selv: "Kan jeg påvirke dette på noen måte?". Hvis jeg ikke kan, trener jeg meg selv å gi slipp på den tanken. Det er ingen vits i å bekymre meg for noe jeg ikke kan påvirke uansett. Det krever bare mye energi som vi alle trenger for ting vi faktisk kan påvirke."
Heldigvis fortsatte Emma å ha en sunn graviditet. Det betydde imidlertid ikke at alt var stille vann. Emma har snakket åpent om denne tiden, og sagt at "denne glorifiseringen av graviditeten og denne overfloden av stylede graviditetsbilder får meg til å føle meg matt".
– Hva var din ufiltrerte sannhet? Hvordan så du på graviditeten din?
"Min ufiltrerte sannhet var 17 uker med dårlig følelse. Resten av tiden var ok, men absolutt ingenting jeg savner eller noe kraftig. Mer en følelse av å måtte gå gjennom dette for å møte den lille. Så det var definitivt verdt det, men ikke en tilstand jeg lengter etter. Selvfølgelig var det en tid for takknemlighet."
– Mange gravide opplever en annen side av svangerskapet som det sjelden snakkes om. En følelsesmessig storm som kan involvere humørsvingninger, tristhet og til og med depresjon. Hva vil du si til alle disse foreldrene? Hvordan kommer du deg gjennom det?
"Jeg hadde fødselsdepresjon med mitt første barn, men skjønte det ikke før lenge etterpå. Jeg skammet meg over å snakke om det da jeg syntes det var skammelig å føle seg dårlig når jeg hadde det så bra. Snakk, snakk, snakk! Mange mennesker er i samme situasjon. Det glamorøse babylivet eksisterer kun på sosiale medier. Alle går gjennom forskjellige ting. Det er hjelp tilgjengelig og det beste du kan gjøre for deg selv (og babyen din) er å strekke ut hånden og be om hjelp ."
– Du skriver ofte om å være drevet av prestasjon. Mange foreldre føler konstant press når de går inn i foreldreskapet, for å være «den perfekte forelder». Hvordan takler du dette?
– Når det kommer til stykket, handler det om å prøve å finne balanse i livet. Hva synes du er viktig for å få til dette?
"Når vi innser at det ikke er én oppskrift på et balansert liv, må hver av oss finne vår egen balanse. For meg har den erkjennelsen vært viktig for å slutte å sammenligne meg selv med andre. Balansen min handler om å prioritere det som virkelig er viktigst for meg Familie, søvn, trening og mat. Resten er en bonus."
– Etter graviditeten er det lett å kjenne at kroppen og viljestyrken ikke egentlig fungerer i harmoni. Hva er ditt råd til de som ønsker å komme i gang etter fødselen?
"Ikke lytt til noen andre, lytt til deg selv og kroppen din. Ta det med ro, gi kroppen din det den trenger og tiden den trenger. Igjen, ikke sammenlign deg selv, alle har forskjellige forhold etter graviditet og fødsel. Jeg fødte med keisersnitt og har hatt mye lengre restitusjonstid denne gangen."
– Det er lett å føle at man hele tiden må leve opp til et visst ideal, som ofte er et resultat av samfunnsnormer og det man ser på sosiale medier. Noen ganger kan det til og med føre til spiseforstyrrelser. Hvordan tror du samfunnet, media og sosiale medier påvirker kvinners syn på kroppen sin?
"Vi er superpåvirket av idealer og normer hele tiden. Jeg merker det spesielt hos tenåringssønnen min. Men jeg kan se en positiv ting med sosiale medier også. Mange av ungdommens influencer i dag, som Therese Lindgren og Bianca Ingrosso, snakker om dette og saken blir brakt frem i lyset. Jeg er veldig glad for det."
– Har du noen tips til hvordan man kan diskutere spiseforstyrrelser med ungdom i håp om å hindre at de utvikler seg?
"Jeg tror det er viktig å være vokal og tørre å snakke om disse tingene. Det burde ikke være skamfullt å snakke om mat i det hele tatt. Hvis du begynner å unngå å snakke om det, er det mer sannsynlig at det blir en stille sak. For meg er det også superviktig å gi barna mine god selvtillit ved ikke bare å berømme dem for det de gjør, men gi dem mat med positive ting basert på hvem de er. Selv hatet jeg å bli konstant fortalt hvor god jeg var. Det er det mest utslitte uttrykket jeg vet. "
– Til slutt, hvis du kunne gi ett råd til alle de nybakte foreldrene eller kommende foreldrene der ute, hva ville det vært?
"Slapp av. Det ordner seg. Stol på magen din OG nyt! Tiden går for fort..."
Finally, if you could give one piece of advice to all the new parents and parents-to-be out there, what would it be?
"Relax, it will all work out. Trust your gut and enjoy! Time goes by too fast..."