Power People: Najell x Rebecca Chelbea "Jeg er aleneforeldre, men jeg er ikke alene" 

I Najell ønsker vi å oppmuntre foreldre til å bevare sin identitet, fortsette sine egne liv og være foreldre på sin egen måte. I serien Power People snakker vi med mennesker som gir andre mulighet til å stå opp for seg selv som foreldre og som individer. I dag snakker vi med Rebecca (@rebeccachelbea), en secondhand-elsker, feminist, queer, reiseentusiast og, siden februar 2024, alenemor til sønnen "Little C". På kanalene sine tar hun opp kroppsaksept, tabubelagte temaer og bevisst livsstil.  

Vi har snakket med den livlige østerrikske innholdsskaperen om graviditeten og den nye rollen som mamma, mom-shaming og hennes fremtidige reiseplaner. 

Hvordan så du på graviditeten og kroppens forandringer? 

Allerede før jeg ble gravid, var jeg fast bestemt på å elske meg selv og akseptere kroppen min. Det er magisk å se et nytt liv vokse frem inni deg. Selv nå, etter graviditeten, beundrer jeg kroppen min for det. Den ser kanskje ikke ut som før, men kropper forandrer seg, og det er helt greit. Jeg passer ikke inn i mange av de gamle klærne mine lenger, men jeg går bare to størrelser opp og føler meg komfortabel. Klærne er ment å passe til kroppen min, ikke omvendt.

Bilde av @laurimelone

Du er "aleneforelder". Tror du denne merkelappen fungerer for deg? Hvordan og hvor får du støtte? 

Jeg vokste opp med en alenemor, og jeg må ærlig si at det var noe av det jeg fryktet aller mest - å en dag bli aleneforelder. Jeg så hvordan hun slet. Hun flyktet fra Iran, snakket ikke perfekt tysk og skilte seg fra faren min da jeg var 5 år. Hun studerte ved Wiens tekniske universitet alene med meg.

Det var vanskelig på mange måter. Følelsesmessig var det ikke alltid tid til å være til stede, og økonomisk var vi på kanten. Nå som det jeg har vært redd for hele livet har blitt en realitet, synes jeg ikke lenger at det er ille - snarere tvert imot! Jeg innså for det første at jeg har et helt annet utgangspunkt enn moren min, og at jeg derfor hadde et sterkere fundament å bygge videre på. Jeg er aleneforelder, men jeg er ikke alene. Det er også fordeler med å være aleneforelder. Etter fødselen var moren min hos meg de første 2-3 ukene, og jeg fikk mye støtte fra venner, familie og doulaen min. I Østerrike finnes det støtteorganisasjoner som "Frühe Hilfen", som også kan være til hjelp. Mitt beste råd til alle aleneforeldre er å be om støtte! Du trenger ikke å gjøre alt alene.

Under graviditeten var du bekymret for at det å bli mamma skulle bli overveldende, og at du ikke ville klare å opprettholde din egen identitet. Hva tenkte følgere dine om det? Hva tenker du om det nå? 

Følgerne mine viste stor forståelse for bekymringene mine og ga meg et safe space. Mange som delte denne bekymringen, var mer villige til å gi støtte. Jeg tvilte på hvordan det ville gå å være aleneforelder. Jeg skulle ønske jeg hadde visst da hvor givende det kan være å være mor! Ting kan forandre seg! De siste tre månedene med lille C var den største gaven. Visst er det slitsomt til tider, spesielt i begynnelsen med søvnmangel og smerter - men jeg har tilpasset meg rollen som mamma. Og kjærligheten veier opp for alle byrdene.

Du snakker ofte om tabubelagte temaer på Internett, for eksempel kroppshår. Hvilke temaer anser du som tabubelagte i forbindelse med graviditet og foreldreskap eller moderskap?

En av dem er amming på et offentlig sted! Jeg var ikke klar over hvor kontroversielt dette temaet var før. Da jeg lastet opp en Reel om det, var det så mange negative kommentarer! Det burde være det mest normale i verden å mate barnet sitt. Jeg ammer fordi barnet mitt er sultent. Hvis andre ikke takler å ikke seksualisere brystene mine, så er det ikke jeg som er problemet, det er de.  

Får du ofte mom-shaming kommentarer (på internett eller i offentligheten)? Hvordan takler du det? 

På internett mer enn i det virkelige liv. I samfunnet kan man ikke gjøre alt "riktig" som kvinne, og jeg synes det konseptet er fascinerende. 
Og for en mamma er det enda mindre. Som mamma har jeg tilsynelatende ikke lov til å lage innhold som handler om begjær, jeg har ikke lov til å ha på meg visse ting, jeg har ikke lov til å amme offentlig, og når jeg gir den tre måneder gamle babyen min kjærlighet og oppmerksomhet (fordi jeg føler at han trenger det), skjemmer jeg ham bort. Det er helt absurd. Det er viktig for meg å gjøre disse menneskene oppmerksomme på at de ikke har noen rett til å kommentere meg og mine avgjørelser. Det finnes ingen "riktig måte" å være forelder på. Bare fordi du ville gjort det annerledes, betyr ikke det at jeg gjør det feil! Selv velmenende råd kan være påtrengende.

Du pleide å reise mye - for eksempel til Sør-Amerika og New Zealand. Er du komfortabel med å bo på ett sted med babyen din, eller savner du å reise?    

Akkurat nå trives jeg veldig godt i Wien, men jeg har definitivt lyst til å begynne å reise mindre i Østerrike snart. I mai besøker jeg kanskje en venninne i Linz og i juni stefaren min i Burgenland. Hvis lille C også ser ut til å like å reise (og hvis omstendighetene tillater det), kommer jeg til å ta min første langdistansetur. Gjennom Instagram har jeg fått øynene opp for andre alenemødre som gir meg så mye styrke. Det å være mamma skal ikke hindre meg i å reise, og det er så mye å utforske! Sammen skal vi ta verden med storm!

Hvilke råd vil du gi til alle vordende foreldre der ute?  

Det er greit om ikke alt går perfekt fra starten av! Fungerer ikke ammingen (ennå)? Det er helt greit. Du kan ikke leve opp til vennenes forventninger? Du kan ikke alltid komme i tide? Det er også helt greit. Kanskje du er selvstendig næringsdrivende og synes det er vanskelig å prioritere arbeidet ditt? Det er helt i orden. En ren leilighet er heller ikke alltid det viktigste. Det som virkelig hjelper meg, spesielt når det er vanskelig, er setningen "Alt er en fase". Lær deg å sette mer pris på de vakre øyeblikkene. Jeg tenker ofte for meg selv "Uansett hvor liten hånden hans er nå, vil den aldri bli så liten igjen", og det gir meg et fundament å stå på og hjelper meg til å være takknemlig. Og hvis du trenger hjelp, så søk hjelp. Det var vanskelig for meg til å begynne med. Men så innså jeg at jeg har et nett som fanger meg/oss opp, og at det er greit å bruke det. Det er også self-love: å erkjenne at man fortjener hjelp.